fredag 7. februar 2014

Separasjonsangst

Jeg forstår at separasjonsangst er noe babyer gjennomgår på ett eller annet tidspunkt - så vidt jeg kan se er det vanlig å oppleve det mens babyen er mellom 8 og 18 måneder. I dette tilfellet er det derimot mor som har litt separasjonsagst.

Jeg har stort sett vært med mini 24 timer i døgnet siden hun ble født. Jeg hadde meg en liten tur ut (20-30 min) rett før jul, og det var rett og slett helt forferdelig. Ikke fordi det ikke gikk bra med henne eller meg, men jeg likte det bare rett og slett ikke. 


Det blir ikke akkurat bedre av å lese om at det kan få varige konsekvenser hvis mor er borte for lenge. På en måte er det bra å få bekreftet at magefølelsen min er riktig, men på en annen side kan kanskje slike artikler påvirke meg til å bli enda mer engstelig. Å lese at for babyen er "her og nå det samme som for alltid" - hvilket betyr at babyen ikke vet at du kommer tilbake og dermed kan gå inn i en sorgprosess - får meg ikke akkurat til å ville overlate henne til noen andre. Et sitat fra samme artikkel:

"Selv et nokså kort fravær fra mor kan få babyen til å føle seg utrygg. Først vil babyen reagere med protest, fortvilelse og gråt. Så kommer en rolig fase som ikke er trygghet, men apati. Babyen har gitt opp håpet og tror at du aldri vil komme tilbake. Den begynner å sørge over å ha mistet deg."

Det er vel ingen som vil gå fra babyen sin etter å ha lest det? Det har ingenting med at jeg tviler på evnene til de jeg ville ha overlatt henne til. Det handler utelukkende om at jeg ikke vil at hun skal måtte oppleve å savne meg før jeg er sikker på at hun er stor nok til å takle det, og det enkle faktum at jeg ikke har lyst til å være borte fra henne enda. 


Jeg har så vidt begynt å øve meg ved å la andre ta henne med på trilletur uten meg. På denne måten får jeg øvd meg litt på å være fra henne uten at hun merker noe til det. Hun sover godt i vognen sin og jeg får gjort litt husarbeid. Neste skritt er å la J ha henne alene noen timer, så nå venter jeg bare på en invitasjon til ett eller annet. Hint, hint :-)

4 kommentarer:

  1. Du e ♥velkommen t meg kortid som helst;)

    SvarSlett
  2. Haha jeg er sånn fortsatt, vår sønn er 8 år.... :)
    Vi sier at vi "glemte" å klippe navlestrengen :)
    Men jeg må bli flinkere til å øve :)
    Lykke til :)

    SvarSlett